Hva skjer dersom Norge ikke får tak i elektronikken som holder sykehus, strømforsyning, kommunikasjon og forsvar i gang? På Verdens EE-avfallsdag 14. oktober lanserte vi veikart mot en mer sirkulær elektro-, elektronikk- og IKT-bransje i 2035 - på initiativ fra bransjen selv.
Elektrifisering, digitalisering og kunstig intelligens øker behovet for teknologi og kritiske råmaterialer. Samtidig gjør geopolitisk uro, handelskonflikter og sårbare forsyningskjeder Norge mer utsatt for leveranseproblemer. I Totalforsvarsåret 2026 er budskapet klart: Norge må reparere mer, bruke utstyret lenger og ta bedre vare på kritiske komponenter og råmaterialer.
På Proud Mary i Oslo samlet lanseringen representanter fra næringsliv, myndigheter og politikk. For første gang har sentrale bransjeorganisasjoner og virksomheter på tvers av EE- og IKT-verdikjeden gått sammen om et felles veikart for sirkulær omstilling. Det bidrar også til økt beredskap.
Klima- og miljøministeren: Sirkulær økonomi styrker beredskapen
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland gratulerte bransjen med veikartet i en videohilsen. Hun trakk frem tre grunner til at sirkulær omstilling er særlig viktig: redusert avfall, økt konkurransekraft og styrket beredskap.
– Det kastes for mye og repareres for lite, understreket ministeren, som også pekte på at reparasjon og ombruk skaper nye muligheter for verdiskaping.
Aasland fremhevet koblingen til regjeringens samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi og inviterte bransjen til videre samarbeid.
– Jeg ser fram til å samarbeide videre med dere om å redusere avfall, styrke vår konkurransekraft og styrke beredskapen vår gjennom flere og bedre sirkulære løsninger.
Norun Jetlund fra samfunnsoppdraget deltok også på lanseringen og viste hvordan veikartet kan bidra til å omsette nasjonale ambisjoner til handling.
Fem innsatsområder skal drive omstillingen
Alexander Christiansen, daglig leder i Circular Norway, presenterte EE-bransjens materialstrømmer, veikartets mål og innsatsområder under lanseringen.
– Veikartet setter en felles retning for en mer sirkulær og robust EE- og IKT-bransje mot 2035, sa Christiansen.
Bransjen har satt seg fem samfunnsmål: styrket konkurransekraft, flere sirkulære arbeidsplasser, redusert klima- og materialfotavtrykk, økt ressursverdi og styrket beredskap og forsyningssikkerhet.
Veikartet peker ut fem strategiske innsatsområder:
Designe sirkulært – utvikle produkter for lang levetid, reparasjon, oppgradering og ombruk.
Øke sirkulær etterspørsel – skape markeder for sirkulære produkter og tjenester.
Forlenge levetid – reparere, vedlikeholde, oppgradere og ombruke mer.
Sikre beredskap – styrke tilgangen til kritiske komponenter, reservedeler, kompetanse og robuste verdikjeder.
Skape materialverdi – bedre utnyttelse og gjenvinning av verdifulle og kritiske råmaterialer.
– Skal vi lykkes, må sirkulære løsninger bli en integrert del av virksomhetenes strategi og forretningsmodeller. Det krever økt etterspørsel, samarbeid og rammebetingelser som gjør løsningene lønnsomme, sier Christiansen.
En samlet bransje tar ansvar
Bak veikartet står Elektroforeningen (EFO), NHO Elektro, Stiftelsen Elektronikkbransjen og RENAS, med Circular Norway som prosjektleder.
– Vi kan ikke basere Norges beredskap på at nye produkter og komponenter alltid er tilgjengelige. Elektrobransjen er avgjørende for å holde kritisk infrastruktur i drift. Derfor må vi styrke kompetansen og kapasiteten til å reparere, vedlikeholde og oppgradere utstyret vi allerede har, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO).
Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef i NHO Elektro, pekte på installatørenes rolle.
– Skal produkter få lengre levetid, må det lønne seg å reparere og oppgradere dem. Denne kompetansen blir stadig viktigere, både for omstillingen og for samfunnets beredskap.
Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, fremhevet behovet for å gjøre sirkulære løsninger attraktive for forbrukerne.
– Skal sirkulære forretningsmodeller lykkes i stor skala, må de være konkurransedyktige og møte kundenes behov.
Norges elektronikk er en verdifull materialbank
Norge er blant landene med høyest forbruk av elektriske og elektroniske produkter per innbygger. Anslagsvis 3,6 millioner tonn EE-produkter befinner seg allerede i norske hjem, bygg og infrastruktur. Dette er en betydelig ressursbank av produkter, komponenter og kritiske råmaterialer som kan bidra til både verdiskaping og forsyningssikkerhet.
– Når produktene først er samlet inn, ligger det store verdier i komponentene og de kritiske råmaterialene, og der har vi som bransje fortsatt mye å hente. Hver komponent som tas vare på og hvert råmateriale som gjenvinnes, styrker både verdiskapingen og forsyningssikkerheten, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.
Bedriftene viser at løsningene finnes
Under lanseringen viste Hitachi Energy og Advania hvordan sirkulære løsninger allerede tas i bruk.
Hitachi Energy presenterte hvordan levetidsforlengelse av elektrisk infrastruktur kan styrke både ressursutnyttelse og beredskap. Advania viste hvordan IKT-utstyr kan holdes i bruk lenger gjennom ombruk og sirkulære forretningsmodeller.
Representanter fra OneCo, Solar Norge, Hitachi Energy og Advania diskuterte hvordan løsningene kan skaleres og bli lønnsomme i ulike deler av verdikjeden.
Utfordringen er ikke bare å utvikle sirkulære løsninger, men å skape et marked som etterspør dem. Offentlige anskaffelser, produktregelverk og økonomiske virkemidler blir viktige for å gjøre reparasjon, oppgradering og ombruk konkurransedyktige alternativer til å kjøpe nytt.
Politisk debatt: Hvordan skape et marked for sirkulære løsninger?
Hvordan kan myndighetene bidra til å gjøre reparasjon, ombruk og oppgradering mer lønnsomt? Dette var et sentralt spørsmål under den politiske samtalen «Fra sårbarhet til handling».
Stortingspolitikerne Mani Hussaini (Ap), Linda Monsen Merkesdal (Ap) og Oda Indgaard (MDG) diskuterte hvilke virkemidler som kan styrke sirkulære markeder og norsk beredskap.
Politikerne var enige om betydningen av å forlenge levetid på produkter og sikre at verdifulle og kritiske råmaterialer ikke går tapt som avfall.
Merverdiavgift på reparasjoner var ett av temaene. Hussaini stilte spørsmål ved om momsfritak nødvendigvis vil føre til mer reparasjon, mens Indgaard mente det kan gjøre reparasjon og ombruk mer konkurransedyktig sammenlignet med å kjøpe nytt.
Monsen Merkesdal pekte på at sirkulære kriterier i offentlige anskaffelser vil kunne skape et større marked for sirkulære løsninger.
Nå starter gjennomføringen
Lanseringen markerte avslutningen på en ti måneder lang bransjeprosess, men først og fremst starten på arbeidet med å realisere veikartet.
– Veikartet skal ikke bli liggende i en skuff. Nå vil vi mobilisere virksomheter til å sette konkrete mål og fremme tiltak som gjør sirkulære løsninger konkurransedyktige, sier prosjektleder Ellen Høvik som også var kveldens moderator.
Hun understreker at gjennomføringen vil kreve innsats fra både næringsliv og myndigheter.
– Vi har nå en felles retning. Neste steg er å omsette ambisjonene til konkrete tiltak og målbare resultater som styrker både konkurransekraften og Norges beredskap.
Les Veikart for en sirkulær EE- og IKT-bransje mot 2035.
Om veikartet
Veikartet er et bransjedrevet initiativ fra Elektroforeningen (EFO), NHO Elektro, RENAS og Stiftelsen Elektronikkbransjen, med Circular Norway som prosjektleder. Arbeidet er utviklet i samarbeid med virksomheter fra hele verdikjeden, blant andre Advania Norge, Berggård Amundsen & Co, Danfoss Drives, ElteraGruppen, Hitachi Energy, OneCo og Solar Norge, samt Etisk handel Norge, SINTEF og WWF Verdens naturfond.
