Mani Hussaini, leder av Energi og miljøkomiteen på Stortinget mottok rapporten Ladeklare havner fra Frank Jaetgnes, administrernde direktør i Elektroforeningen.

Norge er 56 prosent elektrifisert, men kysttransporten henger etter med bare syv prosent elektrifisert. Under Helelektrisk på Arendalsuka lanserte Elektroforeningen og Circular Norway rapporten Ladeklare havner, som viser hva som skal til for å få fart på elektrifiseringen også av de mindre båtene.

Fra elbil til elbåt: Kan Norge skape et nytt elektrifiseringseventyr?

Norge er 56 prosent elektrifisert, men kysttransporten henger etter med bare syv prosent. Under Helelektrisk på Arendalsuka lanserte Elektroforeningen og Circular Norway rapporten Ladeklare havner, som viser hva som skal til for å få fart på elektrifiseringen av fritidsbåter og mindre yrkesbåter.

Mandag 10. august ble rapporten Ladeklare havner – veikart for elektrifisering av fritidsbåter og mindre yrkesbåter lansert under Helelektrisk på Arendalsuka.

Helelektrisk presenterte samtidig ferske tall som viser at elektrisitet nå dekker 56 prosent av energibruken i Norge, opp fra 55 prosent året før. Kysttransporten er til sammenligning bare syv prosent elektrifisert.

Norge ble verdensledende på elbil og har gått foran i elektrifiseringen av ferger og større fartøy. Samtidig er vi et av verdens største båtland, med sterke teknologimiljøer innen maritim fremdrift, batterier og lading. Kan fritidsbåter og mindre yrkesbåter bli Norges neste elektrifiseringssuksess?

Hva kan vi lære av elbilrevolusjonen?

Det var utgangspunktet da Frederic Hauge fra Bellona og Frank Jaegtnes fra Elektroforeningen diskuterte hva maritim elektrifisering kan lære av den norske elbilreisen.

Begge har vært tett på utviklingen av elektrisk mobilitet gjennom flere tiår – fra de første elbilaksjonene og Think til arbeidet med eRoute71 og utbyggingen av ladeinfrastruktur. En viktig lærdom er at teknologi alene ikke skaper et marked. Infrastruktur, politiske mål, insentiver og etterspørsel må utvikles sammen. Det samme gjelder på sjøen.

Lading er en flaskehals

Ladeklare havner er utarbeidet av Circular Norway på oppdrag fra Elektroforeningen (EFO), i samarbeid med aktører fra hele verdikjeden for maritim elektrifisering.

Arbeidet viser at teknologien i stor grad er tilgjengelig. Batteriene blir bedre, norske teknologimiljøer ligger langt fremme, og økende drivstoffkostnader gjør elektriske alternativer mer interessante.

Men én utfordring går igjen: Båtene må kunne lade.

Manglende tilgjengelig og forutsigbar ladeinfrastruktur gjør det vanskeligere både å investere i elektriske båter og å utvikle et større marked.

– Vi trenger ikke vente på fremtidens teknologi. Skal flere velge elektrisk på sjøen, må vi nå bygge infrastrukturen og markedet som gjør det mulig å ta teknologien i bruk, sier Ellen Høvik, prosjektleder i Circular Norway.

Rapporten peker blant annet på hvordan et nasjonalt ladenettverk kan bygges, hvilke barrierer som må løses og hvilke tiltak myndighetene bør prioritere.

Under lanseringen overrakte Frank Jaegtnes rapporten til Mani Hussaini (Ap), leder av Stortingets energi- og miljøkomité, med en klar oppfordring om å ta problemstillingene videre inn i det politiske arbeidet.

Havner må planlegge for elektrifisering

Rapporten peker samtidig på at Norge ikke trenger samme ladeløsning overalt.

Mye av ladebehovet kan dekkes gjennom normallading der båtene ligger over tid. Hurtiglading bør prioriteres til strategiske knutepunkter og strekninger der behovet er størst.

Skal dette lykkes, må havner og kommuner tidlig kartlegge framtidig ladebehov, nettkapasitet, areal og tekniske løsninger. Smart energistyring og batterilagring kan bidra til å utnytte eksisterende nettkapasitet bedre og redusere behovet for kostbare nettinvesteringer.

På sikt bør lading av båter også ses i sammenheng med resten av havnen. Båter, biler, lastebiler, arbeidsmaskiner og bygg trenger energi på ulike tidspunkter. Det åpner for sambruk av både nett, ladeinfrastruktur og lokal energilagring.

Et norsk industri- og hjemmemarked

Elektrifisering av fritidsbåter og mindre yrkesbåter handler derfor om mer enn utslippskutt.

Norge har en stor båtflåte og en maritim leverandørindustri med kompetanse innen fremdriftssystemer, batterier, lading og energistyring. Et fungerende hjemmemarked kan gi norske teknologibedrifter mulighet til å utvikle og skalere løsninger som senere kan eksporteres.

Regjeringens foreslåtte krav om 90 prosent utslippsfri energibruk for mindre havbruksfartøy kan samtidig gi markedet et betydelig dytt.

Det reiser et konkret spørsmål: Er norske havner klare dersom etterspørselen etter elektriske fartøy begynner å vokse raskt?

Fra pilotprosjekter til nasjonal satsing

Flere av aktørene som har bidratt i prosjektet deltok også under lanseringen. Tor Krog fra Siemens, Erland Heum fra Elbåtforeningen og Plug og Simen Lund Svindal fra Marstrand Elbåt diskuterte blant annet nettkapasitet, effekttariffer, sesongbruk og hvor ladeinfrastrukturen bør bygges først.

Prosjektet har i tillegg samlet aktører som Norges Elektrotekniske Komite (NEK), Sea Drive, Circular Boating, go/Innoventi og Arendal kommune.

I den avsluttende debatten møttes blant andre Staale Reiersen fra X Shore, Rune Hvass fra Arendal Havn, Arne Eik fra Norsk Industri og Mani Hussaini.

Diskusjonen dreide seg om et spørsmål som også står sentralt i rapporten: Hvordan går Norge fra enkeltstående initiativer til en ladeinfrastruktur som gjør elektrisk båtbruk mulig langs kysten?

Blant temaene var behovet for en nasjonal «ladeleid», bedre utnyttelse av strømnettet, felles standarder, finansiering og hvilke virkemidler som kan få markedet i gang.

Elektrifiseringen bør også bli sirkulær

For Circular Norway er det samtidig viktig at elektrifiseringen ikke bare erstatter én lineær teknologi med en annen.

Norge har allerede en stor flåte av eksisterende båter. Reparasjon, oppgradering og ombygging – retrofit – bør derfor være en del av elektrifiseringen.

Det samme gjelder batteriene. Lengre levetid, ombruk og materialgjenvinning kan redusere ressursbehovet og bidra til mer robuste verdikjeder.

Elektriske båter kan på sikt også få en rolle i energisystemet. Båter ligger store deler av tiden til kai, og batterikapasiteten kan potensielt brukes sammen med lokal energiproduksjon, strømnett og andre energibehov i havnen.

Dermed kan fremtidens ladeklare havn bli mer enn et sted der båter kobler seg til strøm – den kan bli et lokalt energi- og beredskapsknutepunkt.

Fra rapport til handling

Helelektrisk er et samarbeid mellom Bellona, Elektroforeningen, Siemens og Å Energi, som årlig måler og løfter status for elektrifiseringen av Norge.

Årets diskusjon viste at Norge har mye av teknologien og kompetansen som trengs for å elektrifisere også mindre fartøy. Spørsmålet er om infrastruktur, politikk og investeringer kommer raskt nok.

Ladeklare havner peker på et mulig neste steg: Bygg lading der båtene faktisk ligger og brukes, etabler strategiske knutepunkter langs kysten, bruk eksisterende nettkapasitet smartere og sørg for standarder som gjør infrastrukturen enkel å bruke på tvers av havner og fartøy.

Norge har allerede vist at vi kan skape et elektrifiseringseventyr på land. Nå kan den neste elektriske bølgen komme på sjøen.