Sirkulær finanskoalisjon

The Norwegian Coalition for Circular Finance

For å lykkes med det grønne skiftet, trengs enormt med investeringer til bærekraftige løsninger. Vi har lansert Veikart for sirkulær finansnæring 2.0 i samarbeid med Sirkulær finanskoalisjon. Dette er en samarbeidsarena hvor deltagere fra bank, forsikring og investering opparbeider seg kompetanse for å sikre finansiering og forsikring av sirkulære forretningsmodeller.

Gjennom en rundebordsserie i regi av Finansforbundet, Verdens naturfond (WWF) og Circular Norway gjør deltagende aktører prioriteringer, og legger grunnlaget for sirkulære finans-produkter, tjenester og verktøy tilpasset klima-og miljømål, og nye sirkulære reguleringer. Resultatet presenteres i en rapport som lanseres første kvartal i 2024.

Sirkulært veikart for finansnæringen

For to år siden kom rapporten Finansnæringen som pådriver for en sirkulær økonomi, et kunnskapsgrunnlag om sirkulær økonomi for finansnæringen i Norge, i regi av Finansforbundet og Circular Norway. Å etablere en Sirkulær finanskoalisjon var en av anbefalingene fra denne rapporten. Veikart for sirkulær finansnæring 2.0 inkluderer et oppdatert veikart for finansnæringen. Her er det anbefalinger til både for bank, forsikring og investering, samt anbefalinger til myndighetene.

Last ned rapporten her:

Hva
Sirkulær finanskoalisjon er en samarbeidsarena som bidrar til å øke kompetanse om sirkulærøkonomi i finansnæringen. Det innebærer å levere anbefalinger til hvordan å utvikle sirkulære produkter, tjenester og verktøy tilpasset nye krav og rapportering.

Sirkulær finanskoalisjon ble etablert av Circular Norway i samarbeid med kunnskapspartnerne Finansforbundet og Verdens naturfond (WWF).
Tryg, DNB, Fremtind, Sparebanken Sør og Sparebank 1 er deltagende virksomheter.

Hvorfor
Verdens ressurser er begrenset, og lineær økonomi er ødeleggende for klima- og miljø, og er en trussel for finansiell stabilitet. Fremover må eksternaliteter som bidrar til høye klimagassutslipp, som utvinning og forbruk av råmaterialer, prises riktigere.

En omstilling fra lineær til sirkulær økonomi er et viktig ledd i arbeidet med å lykkes med klima- og miljømål. Dette krever store offentlige og private investeringer. Da må finansnæringen og privat kapital bidra. Utfordringen er at sirkulære forretningsmodeller kan oppleves som usikre, og den lineære risikoen blir sjelden vurdert.

Finansnæringens samfunnsoppdrag er å sørge for trygghet, forutsigbarhet og økt verdiskapning. Derfor ønsker næringen å bidra til det sirkulære skiftet og innta en pådriverrolle ved å utvikle kompetanse og sirkulære finansprodukter.

Sirkulær finanskoalisjon drøfter sentrale temaer som koblingen mellom sirkulær økonomi og miljømål, norske og europeiske sirkulære regelendringer, sirkulære indikatorer og lineær risiko. I arbeidet involveres Europeiske aktører som ligger i tet og er pådrivere for omstillingen til en sirkulær økonomi i Europa.

EUs regelverksutvikling setter premissene for norsk finansnæring. Koalisjonen legger derfor stor vekt på hovedelementene i EUs rammeverk for bærekraftig finans hvor sirkulær økonomi er et sentralt element. Dette gjelder både EUs taksonomi som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter, og det nye rapporterings direktivet CSRD
(Corporate Sustainability Reporting Directive) som skal bidra til større pålitelighet i bærekraftsrapporteringen.

Hvordan
Kapitalen må skrus mot aktiviteter som driver omstillingen til en sirkulær økonomi. Det innebærer å inkludere lineær risiko både i utlån, forsikringer og investeringer. I Sirkulær finanskoalisjon utvikles et veikart med anbefalinger for sirkulær finans.

  • Koalisjonens mål under det første rundebordet var å konkretisere sammenhengen mellom sirkulær økonomi og eksisterende miljømål, herunder klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning. Diskusjonene fokuserte på nasjonale miljømål samt bedrifters egne mål, som for eksempel science-based targets for klima og natur, og adresserte sentrale spørsmål og utfordringer knyttet til formuleringen av konkrete sirkulære mål. I tillegg til interne deltagere brakte koalisjonen ekstern ekspertise inn i samtalen ved å engasjere seg med spesialister fra Bocconi universitet, Science Based Targets for Nature og Rabobank. Denne inspirerende utvekslingen av ideer og perspektiver bidro til å forme koalisjonens tilnærming og forsterket forståelsen av hvordan sirkulære mål kan best støtte opp under både klima- og miljømålsetting. Videre ble det satt i gang samtaler om nødvendigheten av innovative samarbeid, verktøy og tjenester innen bank- og forsikringssektoren for å oppnå disse målene.

  • Hensikten med dette rundebordet var å oppnå en dyp forståelse av hvordan EUs reguleringer setter standardene for norsk finansnæring og hvordan sektoren kan tilpasse seg disse retningslinjene. Vi gjennomgikk de nyeste sirkulære kravene og reguleringene, med spesiell vekt på EUs Taksonomi og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Særlig fokus ble lagt på EUs rammeverk for bærekraftig finans, med grundige diskusjoner om hvordan de nye sirkulære kravene påvirker byggenæringen. Videre ble det utforsket hvordan finansnæringen kan imøtekomme behovene i denne sektoren.

    Rundebord 1 ble avsluttet med en enighet om å dykke dypere inn i én sektor for å konkretisere hvordan nye EU-krav knyttet til grønn, sirkulær omstilling kan implementeres i praksis. Byggenæringen ble valgt som fokussektor for dette rundebordet, og verdifull innsikt ble delt fra ABN AMRO om deres arbeid med CSRD og taksonomien i forhold til byggenæringen i Nederland. ANVIK Eiendom og Smedvig bidro også med viktige innspill, delte behovene fra finansnæringen for optimal implementering av CSRD og taksonomiens potensial. Dette dannet grunnlaget for en dyptgående gruppesamtale om hvordan man best kan utnytte rammene fra EU i finansnæringen, inkludert muligheten for å initiere spesifikke prosjekter for å teste behovet for ytterligere detaljering i taksonomien.

  • Målet med Rundebord 3 var å utforske kvalitative og kvantitative indikatorer, spesielt med tanken på hvordan det kan bli brukt for å svare ut rapporteringskrav. Selv om interessen for bærekrafts rapportering øker, blir jungelen av reguleringer og standarder stadig mer kompleks. De siste årene har flere internasjonale sirkulære rammeverk blitt lansert, men det er fortsatt uklarhet knyttet til definisjoner og valg av sirkulære indikatorer; hvilke indikatorer som trengs hvor, og hvilke som egner seg best til hvilke formål.

    Rudebord 3 inkluderte blant annet:
    - Koblingen mellom EU sitt rammeverk for bærekraftig finans: taksonomien, CSRD og SFDR.
    - Rapporteringspunkter i ESRS E5
    - I ESRS E5 er det ca. 84 datapunkter. Ut av disse er ca. 55 kvalitative og ca. 29 kvantiative
    - Koblingen mellom indikatorsettet og måleverktøyet CTI og CSRD, fra KPMG.
    - Samtale med eksperter fra Intesa Sanpaolo.
    - Samtale med Munich RE
    - Diskusjon om verktøy og behov for indikatorer som støtter rapporteringsarbeidet

  • Målet med dette rundebordet var å videreutvikle forståelsen av lineær risiko, samt oppsummere og runde av arbeidet med det sirkulære veikartet og komme med anbefalinger til myndighetene. Risikostyring er en sentral del av finansnæringens samfunnsoppdrag, og en viktig faktor for å ivareta stabilitet, konkurransekraft og forsyningssikkerhet. Koalisjonen vil videreutvikle konseptet lineær risiko. De kortsiktige og langsiktige konsekvensene må utredes for å forstå hvordan disse påvirker virksomheter og finansnæringen.

    Rundebordet inkluderte blant annet:
    - Refleksjoner fra Omocom om risikoberegningene for forsikring i utleietransaksjoner og gjenbruk, evaluering av ulike faktorer som påvirker sannsynligheten for en hendelse gjennom de forskjellige bruksstadiene. Fokuset er på å generere mange små premier. Målet er å maksimere bruksfrekvensen.
    - Innspill fra Circle Economy Consulting om Lineær og Sirkulær Risiko.
    - Myndighetanbefalinger til Representanter fra Næringsdepartementet.

Deltagerne

Finanskoalisjonens rundebordserie

Veikart for sirkulær finansnæring 2.0

Circular Norway og Finansforbundet står bak rapporten Finansnæringen som pådriver for en sirkulær økonomi som ble publisert i 2022 og er et kunnskapsgrunnlag om sirkulær økonomi or finansnæringen i Norge. Etableringen av en norsk sirkulær finanskoalisjon er en sterk anbefaling fra denne rapporten. 

Som et resultat av rundebordserien høsten 2023, publiserte vi en ny rapport med et oppdatert veikart for finansnæringen. Veikart for sirkulær finansnæring 2.0 er ment å inspirere bank, skadeforsikring og investeringer i denne omstillingen mot 2030.



Utarbeidelsen av Veikart for Sirkulær Finansnæring 2.0 har fått støtte fra Finansmarkedsfondet