World Circular Economy Forum 2019 – ett sammendrag

3. juni – 4. juni ble World Circular Economy Forum arrangert i Helsingfors, Finland.

Dette er tredje utgave av konferansen siden oppstart i 2017. Konferansen arrangeres av SITRA (det finske innovasjon fondet), og annen hvert år «låner» de ut konferansen til ett land som har tatt tydelige politiske steg mot mer sirkulærøkonomi. I 2018, ble den arrangert i Japan og i 2020 er det Canada som får gleden. Vi spør oss, når Norge kan ta rollen som arrangørland? Circular Norway deltok på årets WCEF konferanse og hadde noen effektive dager med lansering av nordisk samarbeid på sirkulærøkonomi og ett side arrangement med den norske ambassaden i Finland og Innovasjon Norge.

Årets WCEF hadde valg ut «fair and just transition», «impactful investments» og «progressive governance» som rettningslinjer for årets konferanse. Dette var tydelig gjenspeilet i hele konferansen. På deltaker nivå var det 2200 deltagere fra 90 land, og inkludert beslutningstakere (herunder ni miljøministre), næringslivsledere, organisasjoner, forskere og innovatører(1).

WCEF ønsker å være en konferanse for alle med interesse for å lære mer om sirkulærøkonomi, det meste av konferansen ble derfor streamet. Her kan du se hele åpningen, og vi anbefaler spessielt fra 33.00 og utover, da får du se ungdomstreik for klima entre scenen for å gi sine budskap, etterfulgt av samtale mellom Elliott Harris, Assistant Secretary-General for Economic Development, Chief Economist, UN​ og Stientje van Veldhoven, Minister for the Environment, The Netherlands

Norge stilte i år med en solid delegasjon med mer enn 50 aktører fra nærings- og organisasjonsliv. Dessverre var det lite engasjement fra myndighetene, med kun 3 representanter fra Miljødirektoratet til stede.

Gruppebilde av et utvalg av de norske deltagerne på WCEF 2019. Foto: Marianne Gjørv

Circular Norway, brukte anledningen til å lansere vårt nyeste samarbeid og etableringen av Nordic Circular Hotspot sammen med  Lifestyle & Design Cluster/National Circular Hub,(DK)  Cradlenet & RISE, (SWE) og Business Finland. Lanseringen var en stor suksess med velsignelse og heiarop fra både Flemming Besenbacher og Kari Herleiv fra SITRA. Du kan lese mer om initiativer her

Avslutningsseremonien av årets konferanse ga gjenklang med tre oppfordringer: «Scale up», «Act now» og «EU lead the way». Du kan se hele avslutningsermonien her. Vi anbefaler på det sterkeste å se Hans Bruyninckx, Executive Director, European Environment Agency, sin klare tale om hvorfor endring må skje nå! (28:30)

Du kan også lese hovedpunktene fra hele konferansen her

Det er en presserende oppgave å bekjempe klimaendringene, og en sirkulær økonomi er en overgripende løsning på flere av klimautfordringene. En sirkulær økonomi kan redusere de globale klimagassutslippene med opptil 63 % innen 2050 ved hjelp av lavkarbonstrategier og ressurseffektivisering (2). Verdensøkonomien er per dags dato kun 9,1 % sirkulær (3). Norge er også ett av landene med det høyeste individuelle økologiske fotavtrykket i verden. Dette illustrerer viktigheten av å implementere en rask omstilling av økonomien og forbruksmønstre i en mer bærekraftig retning.

For å avslutte WCEF, med de norske deltakerne, arrangerte den norske ambassaden i Helsingfors, Innovasjon Norge og Circular Norway et sidearrangement den 5.juni. Tittelen på det bilateralesidearrangementet var «Business Collaboration and Innovation in the Circular Economy». Fokuset for arrangementet var på sirkulære forretningsmodeller til norske og finske selskaper, hovedsakelig innenfor mat- og tekstilsektorene.

Fra venstre (foran): Claus Gladyszak, Yngvill Ofstad, Bergny Irene Dahl, Janne Poranen og Risto Huhta-Koivisto. Foto: ambassaden i Helsingfors

I den første delen av arrangementet presenterte Mo Industripark, Egil Kristoffersen & Sønner, Coctio, Bergans of Norway, Spinnova, Innovasjon Norge og Business Finland hvordan sine respektive virksomheter omfavner en sirkulær økonomi og eventuelle utfordringer dette innebærer. Et tydelig budskap er at i tillegg til å være et viktig klima- og miljøtiltak er samtidig sirkulærøkonomi en lønnsom forretningsmodell.

I den andre delen av arrangementet ble det åpnet for en bredere diskusjon mellom de norske deltagerne om lærepunkter fra WCEF til det videre arbeidet med en norsk nasjonal sirkulærøkonomistrategi. Diskusjonen ble moderert av Tarje Bjørgum fra Abelia. Deltagerne var svært engasjerte og aktive, og den norske delegasjonen virket motivert for å skalere opp utviklingen av den norske økonomien i en sirkulær retning. Allikevel ble det poengtert fra flere deltagere at det savnes politisk interesse og kunnskapom sirkulær økonomi i Norge, og at det derfor gjenstår mye arbeid for å plassere temaet på dagsorden.

Innspill fra deltagerne på arrangementet om noen av de viktigste nøkkelfaktorene for å fremme en

sirkulær økonomi:

  • Norge er delt opp i «siloer» og dette reflekteres også i virkemiddelapparatet. Økt samarbeid på tvers av disse «siloene» er ett av virkemidlene for å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi. En gjennomgang av virkemiddelapparatet pågår og her er det også behov for å inkludere sirkulærøkonomi.
  • Innkjøp og anskaffelser er ett av de viktigste verktøyene staten og kommunene har som kan bidra til markedsutvikling.
  • Utfallet av den nasjonale sirkulærøkonomistrategien burde lede til en sirkulær 21-prosess, et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjeringen eller departementene for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder.
  • Trepartssamarbeidet må brukes i utviklingen av en sirkulær økonomi.
  • En strategi bidrar ikke nødvendigvis til konkrete resultater i praksis og må følges opp med politisk handlekraft. Involvering fra næringslivet og andre samfunnsaktører er viktig for å sikre bedre gjennomføring og mottagelse av strategien i industrien og markedet. Til sammenligning har Finland fått på plass en nasjonal strategi for sirkulær økonomi som har blitt kombinert med politisk vilje på alle nivåer samt bred deltagelse fra næringslivet.
  • De små bedriftene, og særlig handelsaktørene som er i direkte kontakt med forbrukere, spiller en nøkkelrolle i å redusere omfanget av det økologiske fotavtrykket og må derfor inkluderes i diskusjonen i større grad.
  • Toppledere spiller en nøkkelrolle for å implementere sirkulære løsninger på systemnivå.
  • Sirkulærøkonomi må inn i opplærings- og utdanningssystemet på alle nivåer med målsetting om å skape ansvarlige forbrukere.
  • Det bør opprettes et ambassadørprogram om sirkulær økonomi for eksempel i regi av Klima- og miljødepartementet.
  • Det er viktig å utarbeide standarder og kvantitative mål for en sirkulær økonomi.
  • Sirkulær økonomi må fremmes gjennom internasjonalt samarbeid.
  • Konsulentselskapene har hittil vært fraværende i debatten og på WCEF, men er viktige pådrivere i samfunnsutviklingen.
  • Det er allerede en del sirkulær praksis i Norge, bl.a. avfallshåndtering, men ikke på materialgjenvinning. Norge går dermed glipp av sirkulære arbeidsplasser.

 

 

 

Fra venstre: Frank Jaegtnes, Anna Salmensaari, Åge B. Grutle, Cathrine Barth, Marianne Gjørv og Arve Ulriksen. Foto: ambassaden i Helsingfors

 

 

 

(1) Miljøministerne kom fra Rwanda, Japan, Canada, Chile, Sør-Afrika, Peru, Finland, Nederland og EU.

(2) The Circularity Gap Report 2019, s. 44.

(3) The Circularity Gap Report 2019, s. 19.