Vi må søke, samle og sikre at sirkulærøkonomien skjer i byene våre

Vi må søke, samle og sikre at sirkulærøkonomien skjer i byene våre

I et fullsatt rom på onsdag morgen, 14. august, samlet ledere fra FN, den internasjonale sirkulærøkonomi bevegelsen, norske bransjeorganisasjoner, forskning og Oslo, Longyearbyen og Kongsvinger seg til samtaler om veien til bærekraftige, smarte og sirkulære byer.

 

Verden er i dag kun 9% sirkulær, ifølge en internasjonal metode for å måle gjenbruk av ressurser. Det betyr at kun 9% av verdiene i økonomien kommer tilbake til syklusen, samtidig som vi kun har 11 år på oss for å redusere klimagassutslippene med 44%. For å løse klimautfordringene vi står ovenfor er sirkulærøkonomien en verktøykasse som regioner, land og byer kan bruke. Da Circular Norway ble lansert for to år siden ved Arendalsuka, var det kun ett eneste arrangementet om sirkulærøkonomi. Det er tydelig en stor endringsvilje og interesse for den sirkulærøkonomi med nærmere 15 arrangementer om sirkulærøkonomi på Arendalsuka (se oversikt nederst). Men selv om interessen er stor på Arendalsuka, er sirkulærøkonomi ikke et tema i kommunevalget til høsten.

 

Vi må forstå nåtidssituasjonen og etablere standarder

Skal Norge og verden nå sine klimamål må vi sikte høyere. Vi kan kun endre det vi måler. Circular Norway, Skift (tidligere Norge 203040), og Virke tar derfor initiativ til en norsk Circularity Gap Report som blir en del av det europeiske arbeidet for overgangen til sirkulærøkonomi.Studien vil avdekke hvor sirkulært Norge er samt peke på områder der vi har størst potensiale for økt bærekraft og verdiskapning. Den 3. Global Circularity Gap Reportpresenteres ved World Economic Forum i Davos i januar 2020.

I tillegg til å vite nåsituasjonen er det essensielt å utvikle globale standarder for å måle sirkulærøkonomi og øke etterspørselen igjennom anbud og innkjøpsprosesser. Det jobbes derfor med å utvikle Global ISO Standard TC 323.

 

Byer er til for å skape gode liv

Kina brukte mer sement i løpet av tre år enn USA brukte i hele det 20. århundre rapporterte Forbes. Vi kan ikke bruke nye materialer i det uendelige advarte Ladeja Godina Kosir, Chair EU Commission Circular Economy Stakeholder Network, og stifter av Circular Change, da planeten vår ikke har uendelige ressurser. Så hvordan bygger og skaper man byer der mennesker kan leve gode liv? I 2050 vil 66% av alle mennesker bo i byer. Byene må være til for å skape gode liv, fortalte Kosier publikum. «Fordi vi beveger oss fra en strukturert til en systemisk endring, trenger vi en helhetlig tilnærming også,» sa Kosier og anbefalte alle å lese boken The Kyoto Manifesto for Global Economics.

Ladeja Godina Kosir, Chair EU Commission Circular Economy Stakeholder Network

Maler og planer på hvordan vi skal endre byer til å bli sirkulære er en lineær tankegang forklarte Kosier. «Vi må lære av hverandre og forstå hva som har fungert. Vi må tørre å se hvordan hver by er unik for så å utvikle sirkulærøkonomiske modeller for hver by,» konkluderte hun. Circular Hotspot er ett eksempel på nettverk der land jobber med å lære av hverandre. Nordic Circular Hotspot ble lansert som et forprosjekt under the World Circular Economy Forum i Helsinki tidligere i år.

 

Det er et stort gap i Norden på hvor langt hvert land har kommet med sirkulærøkonomi og Finland ligger fremst på sirkulærøkonomi i Norden. «Norden må samle sine krefter for å sikre sirkulærøkonomi i Norden. Vi kan ikke gjøre det i siloer,» sa Elis Bendiktsson fra Nordic Innovation. Nordic Innovation har også lansert programmet Nordic Sustainable Business Transformation som ett av tre programmer for å samle nordiske aktører.

 

Norge kan ta en ledende rolle

Om 6 måneder vil 21 byer i India ikke ha vann. Sirkulærøkonomien må løse de virkelige problemene oppfordret Kari Aina Eik, Direktør for UN for Smart Sustainable Cities. De har utarbeidet en sirkulær tilnærming for byer som ser på fem områder:

  1. Tilgang på data
  2. Global læring og nettverk med ekspertise
  3. Teknologi og digitalisering
  4. Innovativ finansieringsmekanismer
  5. Personlig engasjement

 

Innen 2019 vil retningslinjene for sirkulære byer være på plass. “10 byer i Norge har allerede spurt om å være med på arbeidet vi gjør og her kan Norge virkelig ta en internasjonalt ledende rolle. Ålesund er den første byen som har en digital tvilling. Dette er norsk teknologi på sitt beste,” avsluttet Eik.

Fra venstre; Ladeja Godina Kosir, Einar Kleppe Holthe, og Kari Aina Eik

En stor endring er den økte forståelsen for den overdrevne ressursbruken og hvordan bedrifter og personer er tilknyttet naturen. Igjennom globalisering, digitalisering og teknologi så forstår vi mer. «Denne økte kollektive forståelsen er den største driveren til endring,» åpnet Einar Kleppe Holthe, Natural State. Med Norges tillit og åpenhet, må vi utvikle nye løsninger, dele dem og samarbeide om å implementere dem, oppfordret Holthe. Sirkulærøkonomi er et naturlig verdiforslag i et urbant miljø.

 

Tre byer med fokus på sirkulærøkonomi

Håkon Jentoft, EU Urban Agenda  og REN Oslo, koordinerer i dag EU prosjektet om sirkulære byer som Oslo leder. Dette er et resultat av  partnerskap mellom 14 byer, medlemsstater, EU partnere og organisasjoner. Basert på kompetansen til partnerne har prosjektet valgt ut 12 handlingspunkter som ser på bedre regulering, bedre finansiering og økt behov for kunnskap.

 

«Det er så enkelt som at avfallsregelverket i dag ikke er tilpasset sirkulærøkonomien, så vi må finne nye måter å regulere avfall på,» oppfordret Jentoft. Høye ambisjoner kan muliggjøres og det ser vi allerede nå som Oslo utarbeider en ambisiøs strategi for å bli en ledende (miljø)by. «Men vi har fremdeles ingen egen strategi for sirkulærøkonomi» fremhevet Jentoft.

Håkon Jentoft i Oslo REN, advarer mot a klassifisere noe som avfall, «det skaper bare problemer»

Kongsvinger regionen, har gått sammen med Circle Economy og Circular Norway for å gjennomføre en Circular City Scan av Konsgvinger regionen for å forstå hvordan man kan bevege sirkulærøkonomien fra ord til handling. Analysen vil fokusere på verdikjeden i bygg, eiendom- og anlegg bransjen, og vil ta 12 måneder. «Innbyggerne og lokalpolitikerne er spent på å se resultatene av Norges første City Scan,» sa Lise Selnes, Ordfører Nord-Odal.

 

Fra venstre; Hege Walør Fagertun, Mari Langehaus og Lise Selnes fremhever at små kommuner trenger bistand på kompetanse.

Svalbard og Longyearbyen kjenner og ser klimaendringene. Etter dramatiske jord- og snøskred bygges nå byen om for å sikre trygge hjem. «Forskerne, fangstmennene og eventyrerne gjenbrukte alltid alt. Det var en kultur for det her på Svalbard, og det ønsker vi å videreføre,» sa Hege Walør Fagertun, administrasjonsjef, Logearbyen lokalstyre. De 160 nye hjemmene som skal bygges innen 2021 vil bli bygget basert på materiale fra de 140 husene som nå skal rives i det rasutsatte området.

 

Svea gjennomfører nå også et av Norges største prosjekter der infrastruktur rives og skal gjenbrukes. «Verkstedhallen til Svea skal taes ned og vil bli brukt til andre ting. Det er tydelig at Svalbard er i en unik posisjon til å teste sirkulærøkonomien i praksis,» sa Mari Langehaus, Markedsjef Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

 

Offentlige anskaffelser for å sikre en fremtidig sirkulærøkonomi

Innkjøp og offentlige anskaffelser må inkludere mer enn bare det finansielle fremhevet Vibeke Nørstebø i SINTEF. Christine Lundberg Larsen, fra Regnskap Norge, la til at finansiering er viktig for å få til omstillingen til sirkulærøkonomi og dette krever bærekraftige forretningsmodeller. «Now is the time for us boring people! Vi må ha rammeverk for å sikre at kapitalen flyttes slik at vi får til endringer og det grønne skiftet. Vi må ha skatteregler og regnskapsregler som går vekk fra lineær logikk og reflekterer en sirkulærøkonomi,» oppsummerte Larsen.

Fra venstre; Elis Bendiktsson, Christine Lundberg Larsen og Vibeke Nørstebø

 

10 råd om hva Norge kan gjøre for å akselerere sirkulære byer

  1. Norge må se på sin historie og arv. Hvordan skiller Norge seg ut fra andre og bygg på dette.
  2. Norge må fortsette å utforske, dele erfaringer utenfor Norge, og vise lederskap.
  3. Tillitt og åpenhet er unike verdier i det norske samfunnet. Tillitt er også den mest verdifulle valutaen.
  4. Vi må finne nye måter å regulere avfall på
  5. Norge må gi kommuner hjelp med formelle rammer, og utvikle klimabudsjett.
  6. Rammevilkår må på plass for å hjelpe oss med å bli sirkulære.
  7. Mindre kommuner har begrensede ressurser så sentrale myndigheter må bistå med midler og kompetanse for å sikre at sirkulærøkonomien blir gjennomført.
  8. Byrådet i Oslo må sette sirkulærøkonomi som sin prioritering for å sikre at Oslo blir et godt sted å leve i fremtiden.
  9. Internasjonal og nasjonal kompetanse må tilgjengelig gjøres for kommunene.
  10. Kommunene må teste og våge å mislykkes fordi det fins ikke en vei til sirkulærøkonomien.
  11. En nasjonal strategi på sirkulærøkonomi må på plass etter analysen om hvor vi står i dag.

 

Kilder:

EMF – Circular Economy in Cities

WEF – Circular Economy in Cities

Circular City governance: barries and governance practices

Urban Agenda for the EU

Climate-KIC – Municipality-led circular economy case studies

Circle Economy, Holland Circular Hotspot: Circular Cities

 

Sirkulærøkonomi ved Arendalsuka

SIRKULÆR ØKONOMI – KAN NORGE BLI FOREGANGSLAND? 

 

FRA BRUK-OG-KAST TIL SIRKULÆRØKONOMI: IDÉDUGNAD OM ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON 

 

SIRKULÆRØKONOMI – BUZZWORD ELLER BUSINESS? 

 

KAN PLASTFLOKA LØSES PÅ ETT ÅR? 

 

SIRKULÆR ØKONOMI I PRAKSIS 

 

NORGE SOM FOREGANGSLAND FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI 

 

HVA ER SIRKULÆR ØKONOMI? OG HVORFOR SKAL JEG BRY MEG? 

 

UTVINNE, PRODUSERE, OMBRUKE OG GJENVINNE. HVA BETYR EGENTLIG SIRKULÆR ØKONOMI? 

 

HVA ER EGENTLIG GOD SIRKULÆR ØKONOMI? VI TESTER POLITIKERE, NÆRINGSLIV OG ORGANISASJONER 

 

KRAV OM SIRKULÆRAVGIFT FOR ALL DRIKKEVAREEMBALLASJE I NORGE – DISKUSJON OG APELL 

 

KAPPLØPET MOT EN SIRKULÆR ØKONOMI 

 

SIRKULÆRØKONOMI OG ELEKTRONIKK – HVORDAN FÅ MED FORBRUKERE? 

 

ABC FOR SIRKULÆRE KOMMUNER 

 

DIGITALISERING SOM STRATEGI I UTVIKLINGEN AV NYE FORRETNINGSMODELLER 

 

VEIEN TIL EN SIRKULÆR BYGGEBRANSJE – HVA GJØR PARTIENE? 

 

SLIK KAN NORDEN BLI EN AV VERDENS MEST SIRKULÆRE ØKONOMIER

 

KVELER NORSKE KOMMNER EN SIRKULÆR OMSTILLING?