Verden er på vei til mot en flerdimensjonal miljøkrise

Kronikk

Av Sony Kapoor, administrerende direktør for den internasjonale tenketanken Re-Define

 

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum og Sofie Pindsle

 

Verden er på vei mot en flerdimensjonal miljøkrise. Samtlige rapporter og studier viser den samme negative konklusjonen. Vi har ett alt for høyt forbruk.

«World overshoot day», den dagen i året når menneskeheten allerede har brukt opp årets kvote av fornybare ressurser har på 30 år endret seg fra 19. desember til 1. august i 2018. Om vi ikke skifter spor, vil vi snart trenge ressurser tilsvarende tre jordkloder, en økning fra de 1,7 vi bruker i dag. Samtidig har Universitetet i Oxford lagt frem en studie som peker på at, hvis vi ikke endrer på våre vaner, kan vi nå et katastrofalt scenario hvor jordkloden er fire-fem grader varmere enn i dag. Stockhold Resilience Center har satt 9 grenselinjer for jordens tåleevne, de fleste blinker enten rødt eller gult.

 

Plast er som kjent en av de mest forurensede materialene vi har. Ut av de 8,3 milliarder tonn med plast som har blitt produsert til nå, har 6,3 millioner tonn blitt avfall, fortsetter vi slik, vil verdens hav inneholde mer plast enn fisk innen 2050. Faktisk er plastforurensning så omfattende at problemet ikke lenger kan løses av resirkulering alene. Forurensning av vann og hav er så alvorlig at mangelen på ferskvann påvirker nesten 3 milliarder mennesker på jorden. Det antas at denne utviklingen kan få ringvirkninger hvis vi ikke handler raskt.

 

Det er ikke bare plast som ikke blir resirkulert slik det skal. Kun 60% av aluminium blir resirkulert, mens resirkulering av metallegeringer er så godt som ikke eksisterende. Dette skjer samtidig som vi dramatisk øker vårt forbruk av materialer som sand, grus, metaller, biomasse og brensel. Totalt har vi tredoblet forbruket fra 27 milliarder tonn til mer enn 85 milliarder tonn over de fire siste tiårene.

 

Selv de mest ambisiøse programmene er ikke i nærheten av den størrelsen og rekkevidden på handling som behøves for å stanse den overhengende miljøkatastrofen. Et problem som fremheves i en rapport som snart publiseres av BI og Stockholm Resilience Center, er at vår nåværende strategi for å oppfylle FNs bærekraftsmål kan skade miljøet ytterligere. Det trengs en paradigmeendring i vår tenkning om miljø og økonomi.

 

Dette er dyster lesing, men heldigvis finnes det muligheter. En løsning på problemene våre er sirkulærøkonomi, som går bort fra produser-bruk-kast-modellen som vi har i dag. Innenfor sirkulæreøkonomien skapes produkter med intensjonen om å eliminere avfall. Det er dermed ikke en modell for avfallshåndtering, men noe langt mer grunnleggende. I sirkulærøkonomien skapes produkter og tjenester på en ny måte, ved bruk av innovasjon og design, slik at alt av materialer og resurser som går inn i verdikjeden, forblir der og blir brukt om og om igjen.

 

Faktisk vil jeg gå så langt som å si at skal vi unngå den overhengende miljøkrisen, er overgangen til sirkulærøkonomi, som skaper produkter for å eliminere avfall, ved å ta i bruk fornybare energikilder, driver fram forretningsmodeller som delingsøkonomi, og tilbyr ta-tilbake-ordninger for forbruksvarer, nødvendig. I hvert fall når man lærer at to- tredeler av drivhusgassutslipp kommer fra materialhåndtering, eller rettere sagt, den ikke-eksisterende håndteringen.

 

Det er gode muligheter, konsulentfirmaet McKinsey har anslått at det finnes minst en milliard dollar i sirkulærøkonomiske vekstmuligheter for bedrifter innen 2025, og Accenture Strategy estimerer at den sirkulære økonomien kan tilføre den globale økonomien med 4,5 milliarder dollar innen 2030. I dag er kun 10% av verdensøkonomien basert på sirkulærprinsippet. Derfor vil bedrifter og regjeringer med størst sirkulærøkonomisk kunnskap ha størst fordel av den uunngåelige overgangen til mer sirkulær tenkning.

 

Norge er kjent for å være ledende på avfallshåndtering, med organisasjoner som Infinitum og det faktum at vi resirkulerer 85% av alt avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr. Vårt pantesystem av plastflasker er verdenskjent, men Norge er sent ute med å ta i bruk en mer holistisk sirkulær tenkning i økonomien. Igjen finnes det muligheter, Circular Norway, en interesseorganisasjon for sirkulærøkonomi er allerede i gang med arbeidet for å samle politikere og ledende industrier for overgangen til sirkulærøkonomi.  Hvis Norge klarer å få til ett nært samarbeid mellom bedrifter og regjeringen, som vi har klart så mange ganger før, kan det faktisk være mulig å ta igjen Nederland, Finland og Danmark som nå leder an.

Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge har fått EØS midler til å arrangere konferansen «Unlimited opportunities in the Circular Economy», ett arrangement jeg gleder meg til, da tittelen lyder svært lovende.

Å gå raskt i gang med sirkulær økonomi vil bringe langvarige økonomiske og sosiale fordeler, og det vil skape lukrative muligheter.

 

Dette er en kort-versjon av ett anlegge som ble publisert av Aftenposten 24.08.2018, følg linken for å lese kronikken i sin helhet.