Statsbudsjett 2019 – 10 punkter for sirkulærøkonomi

Før statsbudsjett 2019 ble lagt frem, samlet NITO, Abelia og Circular Norway seg bak ett utrop om 10 punkter for en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

Pressemeldingen i sin helhet kan du lese her;

Slik skal Norge skape verdier

Oktober 2018

Norge må nå ta på seg ledertrøyen og bli globalt ledende innenfor sirkulære produkter, løsninger og teknologi. NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Abelia og Circular Norway mener potensialet for sirkulær vekst i Norge er stort, både målt ved styrket grønn konkurransekraft, levestandard og klimavirkning. Det vil samtidig være den mest effektive måten å realisere  Parisavtalen på. Flere andre europeiske land er for lengst i gang med å omstille hele økonomien.

I februar ba Stortinget regjeringen om å lage en nasjonal strategi for sirkulær økonomi i forbindelse av behandlingen av Meld. St. 45 (2016-2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Arbeidet med strategien er ifølge Klima- og miljødepartementet utsatt til våren 2019. Dette mener vi går altfor sakte, og derfor presenterer vi nå en ferdig strategi for sirkulær økonomi for Norge. Den kan bidra til at Norge kan ta igjen forspranget som andre land har fått. Vi håper at regjeringen og Stortinget støtter denne strategien på en forpliktende måte. Det kreves kun 120 millioner kroner for å gjennomføre nødvendige tiltak. Den finske regjeringen investerte i 2015 40 millioner euro i sirkulær økonomi, og ifølge forsiktige estimat forventes det at en omstilling vil gi en økning på 2-3 milliarder euro innen 2030 og mer enn 75 000 nye jobber[1].

Tiltak for grønn verdiskaping:

Vekst og nye arbeidsplasser:

  1. Myndighetene må aktivt bruke sin innkjøpsmakt til å stimulere etterspørsel etter sirkulære løsninger.
  2. Det må etableres en rådgivningsinstans som bistår bedrifter med å oppnå sirkularitet i sin virksomhet.
  3. Det må sikres gode stimuleringsordninger for å motivere industri, næringsliv, handel og forbrukere til å omstille til sirkulærøkonomi[2].

Ressursproduktivitet, innovasjon, design og ombruk:

  1. Myndighetene må utvide kravene til økodesign og legge til rette for at man kan reparere, oppgradere og resirkulere produkter.
  2. For å sikre ny kunnskap og næringsutvikling knyttet til sirkulær økonomi må det iverksettes en såkalt 21-prosess[3]som del av strategien.
  3. Myndighetene må initiere tiltak for å støtte sirkulær økonomi gjennom anvendt data og digitalisering.
  4. Skatter og avgifter må brukes for å fremme holdbarhet og reparasjon.

Behov for oppdatert kunnskap:

  1. Sirkulær økonomi må inn i grunnskolen og utdanninger, og man må bevisst jobbe med holdningsendringer.
  2. Det må opprettes et næringsdrevet ekspertråd på sirkulær økonomi som gir konkrete føringer for hvordan Norge skal omstilles til sirkulær økonomi. Det må stimuleres til samarbeid både på lokalt, nasjonalt, nordisk og europeisk nivå.
  3. Det må opprettes et norsk sirkulært testlaboratorium på Svalbard for å drive teknologiutvikling og testing av løsninger som bidrar til økt ressursproduktivitet[4].

 

 

[1]https://media.sitra.fi/2017/02/28142644/Selvityksia121.pdfog https://media.sitra.fi/2017/02/28142449/Selvityksia100.pdf

[2]Stimuleringsordninger kan for eksempel etableres gjennom utvidelse av Enovas mandat som har fokus på gjenvinning og sirkulære muligheter

[3]Et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder

 

[4]Svalbard er allerede et naturlig lukket kretsløp og de piloter og tester som gjøres her kan ha stor praktisk verdi og symbolverdi i en tid hvor det er avgjørende å skape løsninger langt raskere enn vi gjør i dag.