Sirkulærfrokost med Forbrukerrådet

Vi trenger en Nasjonal strategi på forbrukerens premiss

Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland åpnet Frokostmøtet «Sirkulærøkonomi på Norsk – Hvordan få med Forbrukeren?», med en tydelig beskjed til myndighetene; «vi trenger en nasjonal strategi på sirkulærøkonomi på forbrukeren sitt premiss, og det ble ikke mindre aktuelt etter IPCC rapporten som ble publisert på mandag 8. oktober

Erik Aasheim ledet møtet. Han stilte opp i sirkulære klær og en ta-med kopp i bambus, som ved bruk gir han 2 kr i rabatt på kaffe. For å forberede seg hadde han gravd i skuffer og skap etter gamle mobiltelefoner, og hadde funnet frem hele 6 stk! En tankevekker da de alle inneholder viktige metaller som stadig blir vanskeligere å få tak i.

Borgern spiller hovedrollen i en sirkulærøkonomi

Kari Herlevi, prosjektdirektør for sirkulærøkonomi i SITRA, kom for å fortelle om erfaringer og utfordringer fra Finland. SITRA er en av verdens ledende organisasjoner for sirkulær omstilling, og de har kommet langt i å inkludere forbrukere og borgere i arbeidet. SITRA erfarer at forbrukere har mye kraft. Herlevi kunne fortelle at sirkulærøkonomi snart er allmennkunnskap i Finland da de allerede fra barnehagealder lærer om sirkulærøkonomi.

Herleiv viste frem de forskjellige rollene forbrukere har i ett sirkulært samfunn.

Aasheim spurte om det er behov for en radikal endring i forbrukeradferd?

– Borgerne har hovedrollen i en sirkulærøkonomi, sier Herlevi. – Vi må lage et mye bedre system for å støtte sirkulær forbrukeradferd, det gir mening at myndighetene står fullt og helt bak et slikt system.

Hieraki for forbrukeratferd.

–Vi står ansikt til ansikt med en fremtid der naturen er truet. Vi ser at planeten ikke kan klare mer, innledet Maitre-Ekern stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun presenterte ett hierarki for forbrukeratferd i en sirkulærøkonomi. Hierarkiet har 7 lag, hvor øverste lag er å unngå produktet eller tjenesten. I en sirkulærøkonomi legges det til rette for å reparere, låne, dele, og å kjøpe brukt.

Eleonore Maitre-Ekern snakker om et hierarki av forbrukeradferd: Resirkulere, kjøpe kvalitet, kjøpe second-hand, lease, dele, beholde og reparere, samt unngå.

Skal vi lykkes med sirkulærøkonomi, kan det ikke stå og falle på miljøbevisste forbrukere.

 Siste halvdel av frokosten var satt av til paneldebatt, her deltok Liv Kari Eskeland fra Høyre og Else May Botten fra Arbeiderpartiet, begge er medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. De var enige om behovet for en nasjonal strategi på sirkulærøkonomi.

Botten ytret at hun «digger å være avfallspolitisk talsperson». Hvorfor? Fordi avfall må bli sett på som ressurs. Hun er opptatt av at sirkulær økonomi var et tema i Avfallsmeldinga (Melding St. 45), men ikke utdypet nok om temaet sirkulærøkonomi.

Eskeland påpekte at bevisstgjøring er viktig og hun har satt temaet sirkulær økonomi på dagsorden i sin Stortingsgruppe.  Hun sier hun skal ta med seg innspillene om at det mangler insentiver for å bli grønnere og  at avgifter for å vri etterspørsel kan vurderes.

Cathrine Barth, co-founder i Circular Norway, ønsker at begrepet sirkulærøkonomi anvendes mer aktivt for øke oppmerksomhet rundt sirkulæromstilling. Barth sier at Norge er et drømmeland for omstilling – for «den sirkulære borgeren». Barth utalte, «tiden er overmoden – lineærøkonomien er syk», og fortsetter,«I en lineær økonomi er du dømt til  å bidra til bruk og kast, mens i en sirkulær økonomi kan du være en medspiller».

Det er strekk i laget – kunne Camilla Gramstad, miljø- og CSR-ansvarlig i Virke, informere omda hun ble spurt av debattleder Erik Aasheim om hvor langt bedriftene er kommet med tanke på en sirkulærøkonomi. Gramstad presiserte, «vi har store selskapet som IKEA og H&M, som har strategier om å bli helsirkulære, men også bedrifter som nesten ikke kjenner til begrepet og hva det innebærer.» Gramstad understrekte viktigheten av internasjonalt og europeisk samarbeid i prosessen for omlegging. Det kan være vanskelig å få til særnorske ordninger, da mye handel er enten importert eller norske selskaper ønsker å eksportere. «Vi må ha noen visjoner og noen klare mål – en retning på hvor vi skal. Vi må også ha noen insentiver. For eksempel lønner det seg ikke i dag å få et produkt Svanemerket (det koster penger). Bedriftene har ingen insentiver idet hele tatt til å tenke mer bærekraftig og sirkulært. Vi må ha visjoner, mål, insentiver og kompetanse.»

Fra Venstre; Erik Aasheim, Else May Botten, Gunstein Instefjord, Camilla Gramstad og Cathrine Barth

Gunnstein Instefjord, fagdirektør handel i Forbrukerrådet støttet Gramstad sin oppfordring til samarbeid. Instefjord ønsker at forbrukerkjøpsloven må inn i EU direktivet. ‘De sirkulære valgene må være det beste, også for forbrukere som ikke er opptatt av miljø’.

Instefjord påpekte også at Forbrukerrådet er blant annet opptatt av å fremme klagerett etter produktets levetid, synliggjøre for forbrukere at det å kjøpe billig har også en kostnad og at forbrukeren må selv kunne velge hvilken reparatør de vil bruke (ikke være låst til den jeg kjøpte produktet fra).