Intervju med P2 om Sirkulærøkonomi.

Sirkulærøkonomi er i vinden, og på Arendalsuka var vi så heldig å bli invitert inn til P2s morgensending for å snakke litt om oss og hva sirkulærøkonomi egentlig er.

Under finner du ett kort sammendrag av vår samtale samt linke hvis du ønsker å høre selv. – God fornøyelse.

Hugo Fermerello – Her (Arendalsuka) begynner folk allerede kl 07.30 å samles for å snakke om politikk og samfunn. Og de første morgenfuglene  skal samles for å snakke om Sirkulærøkonomi.  Hvordan drive forretning, uten å bruke opp verdens ressurser – for det er vi i ferd med. Cathrine Barth, strategisk leder og medstifter av interesse organisasjonen Circular Norway. Bare navnet antyder allerede at dette er ett internasjonalt fenomen.

– Hva skiller sirkulærøkonomi fra vanlig lineærøkonomi?

  • Cathrine Barth – Innenfor Sirkulærøkonomien skal vi ta vare på det vi har og bruke mindre- få bukt med økt forbruk og avfall. Sirkulærøkonomi som fenomen handler om hvordan vi kan bruke mindre av jordens ressurser og velge fornybare ressurser og gjenvinnende ressurser – litt abstrakt men handler om mer-bruk, gjenbruk. Vi skal ikke planlegge å putte materialer inn i verdikjeden som skal ut av den, men tilbake i jorden igjen.

– Høres ut som en liten interesse organisasjon – men det er big business bak – Frank Jeagtnes – direktør i EFO (Elektroforeningen) – Hvorfor har dere som en så stor bransjeaktør vært med på å starte dette initiativet?

  • Frank – Vi ser at elektrifisering er svaret på mange klimautfordringer i Norge, og skal vi lykkes med elektrifisering så må vi bruke ganske mye av jordens råvarer. Vi bruker mye sølv, gull og sink i våres produkter og vi ser at om ca 10 år er vi tom for det vi kjenner av forekomsten av sølv.

– Tror du ikke Bergverks Industrien vil spa opp noen nye gruver eller åpne opp i Kongsberg igjen?

  • Frank -Kanskje litt, men ikke veldig mye, så dette er en av utfordringene som mange aktører i bransjer ser, og som blir opptatte av å dekke kundens behov uten å bruke opp disse ressursene. – Da må man tenkte relativt og flere av våre medlemmer har begynt å se på dette, spesielt de internasjonale. Hvordan kan vi dekke kundens behov uten å bruke så mye materialer.  Ved å gjøre om produkter til tjenester i stedet og hvordan kan vi sørge for at de produktene vi putter ut i markedet kommer tilbake slik at de kan bruke materialene en gang til. For råvareprisene kommer til å stige kraftig i fremtiden, pga denne ressursmangelen.

Cathrine Barth- Særlig i Norge har vi gode løsninger på å gjenvinne elektroavfall, vi kaster ikke den gamle brødristeren men vi leverer den inn. Hvordan hjelper dette hvis en hel verden vil ha nye brødristere og annet utstyr?

  • La oss snu på det og si at i Norge er vi veldig flink til å sortere og samle inn. Få ting i kontrollerte former inn i en kontainer til ett annet sted. Men utfordringer i Europa er at 95% av materialer lever i verdikjeden kun 1 gang! Så det å øke etterspørsel og sikre at produkter blir brukt en gang til og ha systemer som gjør at man velger materialer som er gjenbrukt når vi lager brødristere.

Har du noen saftige eksempler på folk som har lykkes med dette?

  •  Ja, vi ser på pionerene nå, det grønne skiftet er en ting, men inne i det grønne skifterommet, hva gjør vi egentlig der? Sirkulærøkonomien er en av klimaløsningene, og i Davos har de plukket ut bedrifter som lykkes. IKEA (en forbruksmaskin uten like) som også har kontroll fra råvare til sluttkunde,  tester nå hvordan de kan lage helkjøkken av gammel sjøplast. Og velger andre måter å tilvirke de hjemmene vi skal bo i, i fremtiden. Det gjør at jeg har troen på dette. De som lykkes er de som samarbeider, og ikke lager brødristeren på nytt men der man kan ta materialene fra hverandre og brukes på nytt når de når markedet.

Frank, kan noen i din bransje kvalifiseres til å bli plukket ut av World Economic Forum i Davos?

  • Absolutt, og en som allerede er fremhevet er Phillips. Som gjennom sitt prosjekt Signify har inngått en avtale med Schiphol Flyplass som trengte lys.  I stedet for å kjøpe ett anlegg som blir kjøpt en gang har de inngått en avtale hvor man kjøper lystjenester. Leverandøren må derfor sørge for at det er lys der i mange år fremover. Det betyr også at man har designet flyplassen slik at lysene skal vare lengst mulig og det skal være lett å oppgradere hele tiden.

Er det virkelig mulig Cathrine Barth, at vi kommer dit at vi kan gå helt rundt i sirkulærøkonomi, ikke bare gjenvinne litt og bruke mer av det vi sorterer, men at det går helt rundt og at det lønner seg? Det høres ut som om dette ikke bare er en oppfordring til politikerne.

  • Dette er forbrukeren og politikeren hånd i hånd. For det første går eksportmarkedet sirkulært, så det er lønnsomt for de norske som begynner å planlegge for det.  – Her er det ett marked.
  • For det andre så tror jeg at hvis det er noen som får det til så er det Norge. Vi har finanssystemet, vi har teknologikompetansen også kommer vi fra ett sted hvor vi egentlig kan det, vi har bare glemt det litt på veien. Vi kommer fra ett ressursknapt samfunn og det er dette vi faktisk skal bidra til, at vi skal skape mer ut av mindre.

Og det kan lønne seg å gå helt rundt tror du?

  • Det må det bare.

Lykke til med frokostmøtet.

Hvis du selv ønsker å høre på intervjuet kan du finne det her.