Initiativ for norsk sirkulærøkonomi

Aktører som Renas, Elektroforeningen og Norsk Industri står bak initiativet for norsk sirkulærøkonomi. Vårt første arrangement ble avholdt under Arendalsuka 2017.

Sirkulærøkonomi er viktig for grønn omstilling og for at Norge skal nå våre klimamål. Hvordan kan Norge gå fra å henge etter til å ta en lederposisjon i sirkulærøkonomien? Hva skal til for at sirkulærøkonomi blir mer enn et buzzword? Hvordan kan næringslivet være en pådriver for sirkulærøkonomi? Og hva er egentlig forretningsmulighetene i sirkulærøkonomien? Denne typen problemstillinger ble belyst av følgende personer under vårt arrangement i Arendal:

  • Professor ved BI og stortingskandidat for MDG, Per-Espen Stoknes
  • Bærekraftssjef i IKEA Norge, Anders Lennartsson
  • Daglig leder av Sustainability Hub Norway, Andreas Friis
  • Miljøansvarlig i Virke og forfatter, Camilla Gramstad,
  • Administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO), Frank Jaegtnes,

Hvordan lykkes i sirkulærøkonomien?

Leder for initiativet innen norsk sirkulærøkonomi, Cathrine Barth, jobber nå med å etablere en tverrfaglig organisasjon for å få norske virksomheter til å lykkes innen sirkulærøkonomien. Målet er å skape et større felleskap og en bedre verdisyklus – og på sikt bidra til å gjøre Norge til en av de fremste nasjonene i verden innen sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomi regnes som ett av de mest effektive virkemidlene for å nå målene i Parisavtalen. Initiativet blir kalt Circular Norway, og organisasjonen skal lanseres i løpet av høsten 2017.

”Hva skjer når du går inn i en sirkulær tankegang? De norske casene er forsvinnende få. Jeg har en drøm om at når vi møtes igjen her om ett år, så har vi 50 nye fortellinger om hvordan norske virksomheter og bedrifter har prøvd, feilet og lykkes innen sirkulærøkonomien,” uttalte Barth under arrangementet i Arendalsuka.

Elkem Solar er blant eksemplene innen norsk næringsliv som har lykkes innen sirkulærøkonomien. Elkem Solar driver med silisiumproduksjon. Bedriften har omlag 40 prosent avfall, eller kapp av silisiumstøv – et produkt som i utgangspunktet var verdiløst. Ved å teste ulike tilnærminger fant Elkem Solar ut at silisiumstøvet fungerer utmerket som supergjødsel innen såkalt vermikompost, som gir svært gode næringsvilkår for makk. Dette bidrar til å skape mer robuste økosystemer, deriblant i produksjonen av friskt og frodig gress. Her har vi en industriell aktør som går inn i bioøkonomien, og kobler to ulike næringer sammen på en suksessfull måte.

I Norden er det en variabel grad av sirkulærbar modenhet. Finland har tatt mål av seg å bli verdens første sirkulære nasjon innen 2020 – og har per i dag 100 pågående pilotprosjekter innen offentlig- og privat sektor. I sommer fikk den danske regjeringen utlevert en liste med 27 konkrete punkter fra en gruppe ledende aktører innen dansk næringsliv. Arbeidsgruppen var ledet av Carlsbergfondets styreleder, Flemming Besebbacher – som i ett år jobbet med en spesifikk kravliste overfor danske myndigheter for å legge til rette for en mer sirkulær tankegang i næringslivet. I Sverige har store kommersielle aktører som Ikea og H&M gått foran og kommet langt innen sirkulærøkonomien. Svenske myndigheter har også foretatt en større utredning for å gå gjennom regelverk og rammebetingelser som står i veien for en sirkulær overgang. I Norge henger vi etter på noen områder. Her har særlig aktører innen avfallsindustrien kommet langt, mens det står dårligere til i andre deler av næringslivet. Det skal vi nå forsøke å gjøre noe med.

Bærekraftig forretningsdrift

”En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge muligheter for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov” (Brundtlandskommisjonen, 1987)

”Sirkulærøkonomien er ett av de store viktige temaene innen bærekraft. I år er det 30 år siden Gro Harlem Brundtland og hennes kommisjon definerte en bærekraftig utvikling. I Norge har vi en unik mulighet til å ta tilbake dette lederskapet og sette en global standard på bærekraft og bærekraftig business,” uttalte Andreas Friis, daglig leder av Sustainability Hub Norway.

Enkelt sagt handler det om to ting innen næringslivet; om å gjøre mer bra og mindre av det dårlige. Vi har en lang vei å gå, men det ligger store muligheter her for de virksomhetene som tør å satse og tenke helhetlig nytt. Hvilke trender ser vi?

  • En omfattende McKinsey-studie viser at 40 prosent av dagens selskaper som følge av teknologisk innovasjon og bærekraft kan være ute av business innen ti år.
  • 50 prosent av fremtidens jobber eksisterer ikke i dag.

Millennials er en stor driver i dette landskapet. De ønsker å jobbe med en tematikk som er ”impact”-rettet – med noe som gir mening og som de brenner for. Millennials vil betale mer for bærekraftige varer og tjenester, noe som også gjelder innen sirkulærøkonomien. Det ligger store forretningsmuligheter her for selskaper som er dynamiske og villige til å endre forretningsmodellene.

En Harvard-studie viser at bærekraft er lønnsomt. Denne typen bedrifter presterer bedre over tid enn virksomheter som ikke er opptatt av å tenke annerledes og sirkulært.

Sustainability Hub listet opp syv hovedpunkter for hvordan Norge kan ta lederskap på bærekraft:

  • Ledende på måling av næringslivets effekt på omverdenen
  • Beste vertsnasjon for bærekraftige selskaper
  • Ledende på å ta i bruk ny teknologi og innovasjon for omstilling av Norge
  • Et land hvor det er enkelt for forbrukere å ta det beste valget
  • Best på bærekraftige offentlige anskaffelser
  • Ledende på implementering og oppfølging av bærekraftsmålene
  • Bygge verdens beste økosystem for bærekraft

Hva er nytt nå?  

”Det som er nytt nå – er at EU har satt seg i bevegelse. Vi har fått et EU-direktiv som begynner å sparke folk i leggen på en helt annen måte enn før. Da må også vi i Norge begynne å forholde oss til realitetene,” uttalte BIprofessor Per-Espen Stoknes.

Sirkulærøkonomi ikke er noen ny tankegang. Ifølge Stoknes kan idéen spores tilbake til 1960-tallet: “The closed economy of the future might similarly be called the «spaceman»economy, in which the earth has become a single spaceship, without unlimited reservoirs of anything, either for extraction or for pollution, and in which, therefore, man must find his place ina cyclical ecological system” (Forfatter Kenneth E. Boulding, 1966, “The Economics of the Coming Spaceship Earth”)

Det finnes et sterkt faglig miljø innen sirkulærøkonomi Norge, deriblant NTNU-miljøet innen industriell økologi. I tillegg er det flere spredte eksempler i norsk næringsliv på selskaper som har beveget seg bort fra et begrenset segment, og skapt nye inntektsstrømmer ved å utforske sirkulærøkonomien. Panteselskapet Tomra har gått fra panting av flasker til helt nye vekstområder innen såkalt ”resource revolution” – hvor fremtidens vekst antas å komme for fullt. Agrinos og Biovotec er andre eksempler på norske selskaper som er i ferd med å teste ut nye forretningsmodeller basert på en sirkulær tankegang.

Stoknes foreslo tre politiske grep for å påskynde en sirkulær tankegang:

  • Grønne skatter (mindre skatt på inntekt, mer på ressursforbruk)
  • Krav i offentlig innkjøp til resirkulerbarhet
  • Krav til bedrifter om produktansvar ved retur

Og, kanskje mest ambisiøst – et politisk initiativ fra MDG om å donere 125 millioner kroner til et statlig senter for sirkulærøkonomi, som skal drive med forskning på sirkulærøkonomi.

IKEA: – Vi skal ta vår del av reisen

Bærekraftssjef i Ikea Norge, Anders Lennartsson, gjennomførte nylig en omfattende brukerundersøkelse om sirkulærøkonomi i Norge, som viste at det er får nordmenn som vet hva begrepet dreier seg om.

”Bærekraft er en av de viktigste driverne i samfunnet, også innenfor Ikea. Vi skjønner at hvis vil fortsette å være fremgangsrike, så må vi forandre måten vi opererer på. Vi kan ikke fortsette som vi gjør i dag. Vi ser den sirkulære forretningsmodellen som en løsning på den transformering vi går igjennom. Det handler om å sikre tilgangen på råmaterialer. Skal vi fortsette å kunne innrede hjem over store deler av verden, så trenger vi materialer. Vi bruker mye fornybare materialer i dag, men tilgangen på en del råmaterialer minsker. Derfor er det gode grunner for oss å være opptatt av sirkulærøkonomien. Det handler om å overleve.” uttalte Lennartsson.

Ikea kan bidra til å skape en holdningsendring blant forbrukere – og for eksempel opplyse om hvordan møbler kan bli reparert slik at de lever lengre.

”Vi må få til en bevegelse blant forbrukerne slik at det blir attraktivt å leve mer sirkulært. Vi skal gjøre vår del av denne reisen, men vi kan ikke gjøre dette alene,” sa Lennartsson.

Miljøansvarlig i Virke, Camilla Gramstad,pekte på at vi har et betydelig ressursforbruk og at vi i fremtiden må ha et helt annerledes forbruk. Råvaresituasjonen i dag er under kraftig press, derfor må forholdet vi har til naturressurser endres fundamentalt. Vi kommer til å se masse nye tjenester og produkter. For eksempel har luksusmerket Salvatore Ferragamo laget en egen kleskolleksjon av appelsinskall. Tilgangen på bomull er sprengt og det er et tidsspørsmål før vi går tomme.

”Min oppfordring til alle her er å finne en politiker i Pollen som de spør om de vet hva sirkulærøkonomi er. Dessverre er kunnskapsnivået altfor lavt,” mente Gramstad – som er redaktør for en ny bok om sirkulærøkonomi (lanseres i løpet av september 2017).

Pilotprosjekter i Norge

Administrerende direktør i Elektroforeningen, Frank Jaegtnes, er svært engasjert i sirkulærøkonomi, og sier det foregår mye innen dette feltet i elektrobransjen i Norge.

”Vi lever av de litt sårbare metallene, men her må vi finne nye måter å gjøre dette på. Vi har en viktig rolle i å samle inn, og fange opp ulike produktene slik at materialene kan blir gjenvunnet og brukt på ny” uttalte Jaegtnes – og viste blant annet til OL i Tokyo i 2020 som et eksempel. Her skal blan annet OL-medaljene bli produsert med resirkulerte metaller fra smarttelefoner.

Elektroforeningen vil i samarbeid med Renas sette i gang flere pilotprosjekter i løpet av høsten 2017 som retter seg mot både elektrobransjen, og bygg- og anlegg for å teste ut nye ideer og finne alternativer som gjør at de mest sårbare og dyrebare ressursene vi har kan bli brukt mer skånsomt i fremtiden.