Ingen går inn i sirkulærøkonomien alene

13.03.2018 arrangerte Circular Norway, i samarbeid med medstifterne RENAS, Elektroforeningen (EFO) og Regnskap Norge et frokostmøte om status på norsk sirkulærøkonomi. For hvordan ligger Norge egentlig an? Hva er forretningsmulighetene i sirukulærøkonomien og hvordan lykkes med overgangen til sirkulærøkonomi i næringslivet?

Norge skal bli et foregangsland på sirkulærøkonomi. Næringsministeren ønsket Circular Norway velkommen. “Nettopp samarbeid og kompetansedeling mellom forskermiljøer, det offentlige og bedrifter som Circular Norway, er noe av det vi trenger for å lykkes med å gjennomføre et grønt skifte. Å utnytte ressurser effektivt er essensen i en velfungerende økonomi. En aktiv politikk for sirkulærøkonomi vil derfor styrke næringslivets grønne konkurransekraft,” sier Torbjørn Røe Isaksen.

Sirkulærøkonomi handler om å revitalisere gamle forretningsmodeller ved å bruke teknologi, å revolusjonere råvare- og materialbruken, og å tilby bedre produkter og tjenester til forbrukerne. Circular Norway skal jobbe med hvordan å få til gode markedsmuligheter og vilkår i sirkulærøkonomien.

Status i norsk sirkulærøkonomi ble presentert gjennom lanseringen av en større rapport av Circular Norway og Deloitte, samt konkrete caser fra foregangsbedrifter.

Riikka Poukka fra Deloitte Finland åpnet med å presentere sirkulærøkonomi i Norden. Hun fortalte om reisen mot en sirkulærøkonomi i Finland, et land som har satt seg som mål å bli verdens første sirkulære nasjon innen 2025 – og har per i dag 100 pågående pilotprosjekter innen offentlig- og privat sektor.

Kathrine Lærke Søndergaard fra Deloitte Nordic presenterte studien som analyserer 50 av de største bedriftene i Norge sin status knyttet til innovasjoner innen sirkulærøkonomi. I Norge skjer sirkulære innovasjoner primært innen prosesser, nettverk, produktegenskaper og kundeopplevelse. Vi scorer greit sammenlignet med Finland, men færre av innovasjonene involverer digitalisering. Studien av sirkulærøkonomisk innovasjon viser sterk sammenheng mellom digital modenhet og sirkulær innovasjon.

Sirkulærøkonomi er ikke et nytt konsept, men ny teknologi muliggjør mer systematisk utvikling av sirkulære forretningsmodeller. Sirkulærøkonomi er neste generasjons økonomi. Det handler om økodesign og produksjon av varer og tjenester som forblir i produksjonssyklusen, med lang levetid som kan tilpasses i løpet av et livsløp.

Bjørn Arild Thon, Administrerende direktør i RENAS og Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen delte hvorfor de har satset på sirkulærøkonomi, hvorfor man må gjøre en samlet dugnad for hele verdisyklusen og hva som var grunnlaget for deres etablering av Circular Norway. “Vi må tørre å snakke med folk på tvers av bransjer og fagfelt for nye ideer og perspektiver” konkluderte Bjørn Arild Thon.

“Norge er på steinaldernivå på gjenbruk i byggenæringen, men det kan vi gjøre noe med når vi designer og bygger,” sa Harald Vaagaasar Nikolaisen, Administrerende direktør i Statsbygg. “Vi må sette krav til hvilke materialer som går inn i bygg, slik at vi kan planlegge sirkulærøkonomi både når vi bygger og når vi river. For eksempel vil digitale materialbanker for bygg vise hvilke materialer som er brukt og hvilke som kan gjenbrukes.”

Det ligger store muligheter i å operere bærekraftig sier Ane Bang Imsgard fra Schibsted. Brukthandel blir mer og mer vanlig og setter retningen mot en mer sirkulær økonomi med gjenbruk heller enn gjenvinning.

Et annet enormt problem i både Norge og verden er matsvinn. Jan Abrahamsen fra UMOE Restaurants/Starbucks fortalte at de har satt som mål at innen 2020 skal alle kutte matsvinnet med minimum 20%. Abrahamsen beskrev hvordan de har jobbet med å kutte matsvinn og samtidig skape business, blant annet gjennom “toogoodtogo”. Dette er en app som enkelt gir konsumenter oversikt og tilbud på overskuddsmat fra butikker, hoteller, bakerier og restauranter slik at god mat ikke blir til svinn og restaurantene får solgt maten de ellers ville betalt for å få kastet. Samarbeidet med startupen Grutenskaper ny verdi av kaffeavfall. Å jobbe med sirkulære løsninger gjør en forskjell og det er lønnsomt, og produkter som overskuddsmat og kaffegrut, som ellers blir sett på som avfall, blir nyttiggjort. Nøkkelen til å lykkes er å ha mange samtaler og finne gode samarbeidsformer.

Regjeringen arbeider med en strategi for sirkulærøkonomi sammen med norsk næringsliv. I paneldebatten med overordnede talere og politiker Else May Botten, kommenterte Botten at det er viktig å konkretisere begrepene, arbeidet og virkemidlene mot en sirkulærøkonomi.

Peter Zwijnenburgs, fra ABN AMRO, avsluttet innleggene med å fortelle om bankens historie, økt fokus på bærekraftig energi og at de er i Norge for å investere i sirkulærøkonomi. For at nye innovative sirkulærøkonomiske modeller skal blomstre trengs tilgang til fiber, nye datasentre og tilgang til ny teknologi.

Cathrine Barth og Per Espen Stoknes oppsummerte dagen med at “Ingen går inn i sirkulærøkonomi alene. Dette er et felles ansvar på tvers av bransjer.”

Om du er interessert i å fortsette samtalene med andre eksperter på sirkulærøkonomi eller lære mer om studien, ta kontakt med Circular Norway på info@circularnorway.no