Høring om Statsbudsjettet 2019

Tirsdag 23. oktober deltok Circular Norway, ved koordinator Sofie Pindsle på høring om statsbudsjettet 2019 med Energi- og miljøkomiteen.

Sirkulærøkonomi var ikke nevnt i statsbudsjettet for 2019, så da bestemte vi oss for å delta på høringen slik at vi kunne fortelle hva vi mener burde fokuseres på i 2019!

Vi hadde 4 minutter på å presentere våre meninger, så her gjaldt det å være klar og direkte i talen.

Høringen ble filmet, så vi har klippet ut bolken som vi deltok i. Vi presenterer fra 24:28 og svarer på spørsmål fra leder av komiteen Ketil Kjenseth fra 37:45 og utover.

 

 

Teksten som ble lest opp av Sofie finner du her;

Circular Norway er bekymret for at omlegging til sirkulærøkonomi ikke er en del av statsbudsjettet for 2019.

Circular Norway er en næringsforening som ønsker å fasilitere og bringe sammen bedrifter som ønsker å gå inn i sirkulærøkonomien, og vi ser et behov for minimum 120 mnok i 2019 for å sikre en god start på den sirkulære omstilling i Norge.

Norge har gode forutsetninger for å bli en global leder innen sirkulære produkter, løsninger og teknologi. Dette målt ved styrket grønn konkurransekraft, levestandard og reduserte klimautslipp.

Sirkulærøkonomi er den mest effektive metoden å realisere 1.5 graders målet satt av Paris avtalen!  Fra IPCC rapporten lagt frem den 8. oktober ble det tydelig at dette haster,og at dette må gjøres gjennom samarbeid.Flere andre europeiske land, er for lengst i gang med sirkulær omstilling. Blant annet har våre nordiske naboer Finland og Danmark investert store beløp for omstilling av hele samfunnet.

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 45 (2016-2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi i februar ba Stortinget, regjeringen om å lage en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Arbeidet med strategien er ifølge Klima- og miljødepartementet utsatt til våren 2019. Dette mener vi blir for sent, og Circular Norway ønsker å fremheve strakstiltak og tiltak for nyskaping og omstilling av virkemiddelapparatet for å øke ressursproduktiviteten.

Strakstiltak kan deles opp i 3 bolker.

  1. Bruke næringslivet til å mobilisere omstillingen gjennom forarbeid, underlag og koordinering av mulighetsområder for en nasjonal strategi
  2. Forarbeid til testlaboratorium på Svalbard. Dette Laboratoriet skal se på teknologiutvikling og økt ressursproduktivitet i samspill med klynger og arenaprogram.
  3. Forarbeid til en sirkulær 21 prosess[1]

 

Tiltak for økt ressursproduktivitet bør innebære

Øremerkede midler til en pilot på å få inn kunnskap om sirkulærøkonomi i grunnskolen. 

Vi ønsker også å dreie eksisterende ordninger i virkemiddelapparatet til mer fokus på sirkulærøkonomi.

Dette kan gjøres ved at;

En betydelig andel av tiltakene i Enova øremerkes sirkulær innovation som både gir verdiskapning og reduserte klimautslipp

og

Økning i antall midler som er øremerket satsning på sirkulære initiativ i Innovasjon Norge

og

I Miljødirektorat: Løfte forvaltningsområdet for sirkulærøkonomi i ut av avfallsområdet og inn på entreprenørskap, innovasjon, samferdsel og kunnskapsutvikling.

I tillegg

Ønsker vi øke fokuset på sirkulæret i Innkjøpsregelverk og offentlige anskaffelser. Da dette vilsikre etterspørsel av sirkulære produkter.

Vi ønsker også en tydelig satsning på sirkulærøkonomi i forskning og utvikling. Satsningen bør bidra til utvikling av nye forretningsmodeller og ny teknologi (Begge er essensielt for omstilling til sirkulærøkonomi). Forskning på sirkulærøkonomi må også sees i sammenheng med utvikling innen havrommet og bioøkonomi.

[1]Om 21 prosess; Et aktør drevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder (kilde: Norges Forskningsråd). En sirkulær 21 prosess støttet av myndighetene gir viktig innsikt på hvilke områder det kan være lettest å starte sirkulærøkonomisk satsing. Prossessen innebære b.la en SWOT og GAP-analyse.