‘Fra prat til handling’ – Frokostmøte med Flemming Besenbacher og innspill til nasjonal strategi på sirkulærøkonomi

Den 4. september inviterte NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjonog Circular Norwaytil frokostmøte på Kulturhuset i Oslo. Erik Aasheim ledet Frokostmøtet fra Prat til handling, med Flemming Besenbacher som hedersgjest.

Trond Markussen, president i NITO åpnet programmet med en klar oppfordring – «Finland har sagt de skal være best på sirkulærøkonomi innen 2025, så da må Norge være best innen 2024. Med Circular Norway i bresjen».

Aasheim stilte i ett hel sirkulært antrekk fra det klesmerket ECOALF.  Allværsjakken var laget på kaffegrut, mens dressjakken er produsert av fiskegarn. I dag ligger det 65 000 tonn fiskegarn på bunnen av havet. Det trengs kun 235 gram garn for å lage 1 meter stoff, så det er mye ubrukt materiale klar til ombruk. De andre plaggene han hadde på seg – skjorten, buksen og skoene var laget av post-industrielle stoffer og gamle bildekk.

 

Mer bærekraftig forbruk

Flemming Besenbacher leder det Danske Advisory Board for Sirkulærøkonomi som i 2017 leverte en rapport til den danske regjeringen med 27 forbedringspunkter. Fra rapporten etablerte de fire knagger for ressurssproduktivitet –  «reduce, reuse, recycle og rethink». Besenbacher presiserte at «rethink er spesielt viktig for sirkulærøkonomien. Her kommer ingeniører og teknologer til å spille en stor rolle. Det er ett paradigmeskift som krever ny teknologi og innovasjon».

Lørdag 1. september kom den Danske regjeringen med en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi mye basert på rapporten fra Advisory Board. Flemming Besenbacher, var fornøyd med strategien som inneholder seks innsatsområder og 15 iniativ understøttet av 116 millioner danske kroner. Besenbacher var også klar i sin tale om at vi må redusere vårt forbruk. Hvis alle skulle levd slik vi gjør i Norge og Danmark ville vi trengt 4 jordkloder! Hvis vi ikke forandrer forbruksmønsteret vårt er ikke nasjonale strategier for sirkulærøkonomi nok

Erik Aasheim kalte sirkulærøkonomien et utrykk for den fjerde industrielle revolusjonen, men Besenbacher var rask til å påpeke at dette er en evolusjon. Yngre generasjonener har omfavnet miljøbevegelsen og skaper nye bedrifter i tråd med utviklingen. Han dro frem konsepter som Too good to goog Fjong. Besenbacher påpekte viktigheten av partnerskap mellom regjering, næringsliv og forbrukere, som alle sitter på sin del av løsningen.

 

Sirkulær Safari

Cathrine Barth, co-founder og strategisk leder i Circular Norway, har vært på det hun selv kaller ‘sirkulær safari’ i Europa. «Det er så mye spennende som skjer der ute, og vi må bli med!» Vi har mye vi kan lære fra andre land som er godt i gang så vi behøver ikke finne opp hjulet på nytt, men må bare tilpasse arbeidet til våre behov.  Barth frem-snakket land som Nederland og Finland, hvor regjeringen har lagt føringen for den sirkulære omstillingen ved å ta utgangspunkt i godt etablerte industrier.

Land som Portugal og Slovenia har kjent på økonomisk krise og ressursknapphet, og posisjonerer seg nå for å bli sirkulære. Mens i Italia er det designerne som leder overgangen.

Innspillsmøte til nasjonal strategi for sirkulærøkonomi

Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo industripark startet panelsamtalen. Han kunne fortelle at da Mo Industri Park la ny strategi for 10 år siden, fant analytikerne frem til to ord for fremtiden, bærekraftog sirkulærøkonomi. For å lykkes med sirkulærøkonomi må man benytte seg av den nyeste teknologien og innovasjon. Ulriksen sa «i Mo Industri bruker vi synergi, ved at ett avfallsprodukt hos en blir til industrielt produkt hos noen andre.»

«For at forbrukerne skal bruke sin påvirkningskraft, må de informeres. Merkeordninger er en fin måte å informere forbrukere, da kan de ta bedre informerte valg. Produsentene må stilles til ansvar, og produkter bør lages for å vare og repareres» oppsummerte Randi Flesland, administrerende direktør i Forbrukerrådet.

Erik Aasheim konstaterte at frokostmøtet kunne regnes som et første innspillmøte til nasjonal strategi. Astrid Knutsen Hårstad, politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet for Venstre kviterte « vi ønsker en åpen og inkluderende prosess og trenger innspill fra næringslivet.»

 Else-May Botten, Stortingerepresentant for Arbeiderpartiet, løftet frem at stortingsmeldingen på avfall og sirkulærøkonomi var mangelfull. Botten legger til at en nasjonal strategi på sirkulærøkonomi må tilrettelegge for omstillingen gjennom tidligfase kapital og avskrivningsregler på skatt og avgifter. Samarbeid på tvers av strategiske linjer er også veldig viktig!

Avsluttningsvis presiserte Astrid Hårstad at Klima- og Miljødepartementet nå legger til rette for en nasjonal strategi for Sirkulærøkonomi. Dette er et viktig arbeid og de ønsker ett godt samarbeid med næringslivet.

Flemming Besenbacher pekte på at i Danmark kom arbeidet først i gang da de hadde ministrere som var forpliktet til arbeidet.

 

Circular Norway oppfordrer Klima- og miljødepartementet til å legge vekt på sirkulæreinnkjøp fra offentlig sektor i en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Dette er en flott måte å sette sirkulære bedrifter på dagsordenen.

 

Ingen går inn i sirkulærøkonomien alene, og vi ser frem til flere innspillsmøter!