Arendalsuka 2018: Det grønne skifterommet for norsk sirkulærøkonomi

Internasjonale og norske toppledere fra næringslivet, politikk og sivilsamfunn satt Norges rolle og ansvar for sirkulærøknomi på agendaen under arrangementet «Det grønne skifterommet for norsk sirkulærøkonomi» i regi av Circular Norway.

Fra spørsmål til samhold om sirkulærøkonomi

Under Arendalsuka 2017 kom Circular Norway med en bekymringsmelding om hvor langt bak Norge lå innenfor sirkulærøkonomi. Spørsmålene var:

  1. Hvordan kan Norge gå fra å henge etter til å ta en lederposisjon i sirkulærøkonomien?
  2. Hvordan kan næringslivet være en pådriver for sirkulærøkonomi?
  3. Hva er egentlig forretningsmulighetene i sirkulærøkonomien?

Ett år senere oppfordres Norge til å ta en ledende rolle innen sirkulærøkonomien. Sirkulær innovasjon kan bli Norges fortrinn for å nå bærekraftsmålene.

«Sirkulærøkonomi er ett av de viktigste virkemidlene for å oppnå Parisavtalen», åpnet Cathrine Barth, Co-founder i Circular Norway. Med kunnskap om teknologi og veletablerte finanssystemer, så har Norge grunnlag for å lykkes med en sirkulæromstilling. «Det siste året har vi etablert Circular Norway, en organisasjon som jobber med forholdene, bygger fellesskapet, og realiserer forretningsmulighetene med sirkulærøkonomi. I høst presenteres de første innovasjonsprosjektene fra byggenæringen. Dette skal ikke bare bli et grønt skifte, men operasjonalisering av grønn konkurransekraft.»

Vi lærer fra de som har gått foran

For å bli verdensledende på sirkulærøkonomi, må Norge lære av andre nordiske og europeiske land. Circular Norway har et mål om å løfte frem norske næringslivsaktører, melde Norge på det europeiske sirkulærøkonomi markedet, og få norske bedrifter på pallen til The Circulars Awards som kåres på Word Economic Forum i Davos.

 

«Se tilbake på folkearven deres. Brunost og fårikål ble lagd for å ikke kaste mat,» oppfordret Sony Kapoor, World Economic Forum Young Global Leader og Administrerende Direktør av Re-Define. Kapoor ba deltakerne i salen om å bevege seg fra lineær til sirkulærøkonomi fordi forretningsmulighetene ligger der. «90% av økonomien er ikke sirkulær. Bare tenk hvilke forretningsmuligheter dette åpner for.» 

Sirkulære forretningsmodeller er bærekraftige og lønnsomme

Med nye digitale teknologier vil 75% av dagens største bedrifter ikke eksistere innen 2027. Kristoffer Hvidsteen, Sustainability Lead Nordics, Accenture Strategy understreket at dersom man ønsker å fortsette å være konkurransedyktig og drive forretning må man fortsette å innovere forretningsmodellene sine.

Hvidsteen ser for seg en fremtidig økonomi hvor man med mindre ressurser jobber for å løse kundens behov, utvikle tjenester og produkter. Dette vil bli både bærekraftig og lønnsomt.

Norge har i dag et materialfotavtrykk på 39 ton per innbygger sammenlignet med Danmark som har 27 ton per innbygger. Det bærekraftige nivået er på 1/3 av Norges materialfotavtrykk idag; kun 13 ton per innbygger. «Den reelle vekten på en mobiltelefon som veier 200g er godt over 500 kg. Det kastes så mye materialer som kunne vært spart,» sa Hvidsteen mens han tok ut flere gamle mobiltelefoner og annen elektronikk av sekken sin. «Jeg fant 17 gamle mobiltelefoner og PCer hjemme i leiligheten min. Jeg gikk ikke engang ned i kjelleren. Alle fungerte, men jeg valgte likevel å erstatte dem. Det er skremmende.»

Sirkulære bedrifter vil i fremtiden resirkulere, reparerer og gjenbruke produkter på nytt fordi vi ikke lengre vil eie dem, men vil ha funksjonaliteten de tilbyr i form av en tjeneste avsluttet Hvidsteen og refererte til Spotify som nå har erstattet CD samlingen hans.

Norske bedrifter må inn i eliteserien av europeisk sirkulærøkonomi

Daniel Bjarmann-Simonsen, Statssekretær, Nærings og Fiskeridepartementet (H) etterspurte et næringsliv som driver frem det grønne skiftet ved å skape nye arbeidsplasser, verdier, produkter og tjenester. For å få til dette trenger Norge blant annet å legge til rette for sirkulære anskaffelser og skape entusiasme.

Tiden er inne for å finne de gode sirkulæreforretningsmodellene. Bjarmann-Simonsen oppfordret til et felles løft for å få norske bedrifter inn i eliteserien for sirkulærøkonomi.

«Å redde verden er en god forretningside,» avsluttet Bjarmann-Simonsen.

På vei mot sirkulær omstilling

«Sirkulærøkonomi har direkte konsekvenser for regnskap, bokføring og økonomien vår,» sa Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge, da Anne Solgaard, daglig leder for Circular Norway, samlet representanter fra næringslivet til en panelsamtale. Det vil komme nye krav til dokumentasjon og nye forretningsmodeller vil endre hvordan regnskap skal føres. Dette gir mulighet for å utvikle nye tjenester innenfor regnskapsbransjen.

Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke, fremhevet at Norge er god på gjenvinning og at det dermed ofte blir snakket om. Hun pekte på at forbrukeren har en sentral rolle i sirkulær omstilling både fordi de sender et signal til markedet og til produsenten om hva de ønsker. Sirkulærøkonomi påvirker både produsenten og forbrukeren, og bidrar til økt samarbeid på tvers av sektorene slik at siloene brytes ned.

Det har blitt utarbeidet 11 veikart for grønn konkurransekraft. Flere eksempler fra Mo Industripark ble trukket frem i prosessindustriens veikart. Jan Gabor, Markedssjefen i Mo Industripark, fortalte om Mo Industripark som med mer enn 200 bedrifter fra prosessindustri, datasenter, havbruk og mer får til synergier på tvers av de ulike bedriftene. Med høy grad av gjenvinning, industriell symbiose og identifikasjon av sidestrømmer eller materialer så har flere av disse bedriftene kommet et godt steg på vei mot sirkulærøkonomien.

Hva skal til for å få flere bedrifter til å samspille for sirkulærøkonomi?

Idag er kun 9.1% av den globale økonomien sirkulær. McKinsey har beregnet USD 1 billion av sirkulære muligheter for næringslivet innen 2025, og Accenture forventer at sirkulærøkonomien vil legge USD 4.5 billioner til i verdensøkonomien innen 2030.  Hva skal til for å få flere bedrifter til å samspille for sirkulær omstilling spurte Solgaard.

Lundberg Larsen etterspurte nye retningslinjer for regnskapsføring i tråd med sirkulærøkonomi og nye forretningsmodeller, for eksempel skattemessig avskrivingsregler eller halvert merverdiavgift på reparasjoner. Nye finansløsninger må til for å akselerere overgangen til sirkulærøkonomien. «Næringslivet er nøkkelen for å lykkes og de må engasjere offentlig sektor.» I dag ligger sirkulærøkonomi i Klima og miljødepartementet, men Lundberg Larsen peker på at det er like naturlig at det arbeides med fra Nærings- og fiskeridepartementet. Avslutningsvis etterspurte hun en infrastruktur og et regelverk som legger til rette for sirkulære forretningsmodeller. «Her må myndighetene på banen og lage et regelverk.»

I dag har ikke Norge insentiver som støtter opp om sirkulærøkonomien. «Vi må få en nasjonal strategi innenfor sirkulærøkonomi,» la Hammer Madsen til.

Melder Norge på den globale sprinten for å få til omstilling i sirkulærøkonomi

Idar Kreutzer, adm. Dir. for Finans Norge, og Thina Saltvedt, fra Circular Norway sitt fagråd, avsluttet arrangementet ved å fremheve konkrete sirkulære forretningsmodeller som i dag er mer konkurransedyktige enn tidligere modeller. ASPA utvikler i dag fasadeløsninger som forbrukere leier i en ti års periode. Deretter kan du inngå en ny avtale hvor de henter fasaden, bruker om noe av det gamle og selger det på nytt. «Dette reiser behovet for nye finansieringstjenester,» konkluderte Kreutzer.

For å nå Parismålene så må vi benytte oss av sirkulærøkonomi avlusttet Saltvedt.

For oss i Circular Norway er målet å skape og å finne norske vinnere innen sirkulær omstilling.

Panellistenes 5 anbefalelser for å få fremgang på sirkulærøkonomien

  1. Insentiver som støtter opp om sirkulær omstilling
  2. Anskaffelser som belønner sirkulære forretningsmodeller, produkter eller tjenester.
  3. Nye retningslinjer for regnskapsføring som understøtter sirkulære forretningsmodeller
  4. Gjennomføre en sirkulær 21 prosess.
  5. Nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.